Kort fortalt
Her ser du kravene og et forslag til oppsett.
Kort svar
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| Hvem må ha stoffkartotek? | Arbeidsgiver som har farlige kjemikalier som kan medføre helsefare (§ 2-1). |
| Når må det være på plass? | Før kjemikaliene dannes, framstilles, pakkes, brukes eller oppbevares. |
| Hva skal det inneholde? | Sikkerhetsdatablad eller informasjonsblad, avhengig av type kjemikalie. |
| Hvilket språk? | Norsk. Ansatte som ikke kan norsk, skal få nok skriftlig informasjon og opplæring (§ 2-2). |
| Papir eller elektronisk? | Begge deler går an. Det må være lett å søke. |
| Hvem skal ha tilgang? | De ansatte og verneombudet. Hovedverneombudet skal ha tilgang til alt (§ 2-4). |
| Må det holdes oppdatert? | Ja. Du skal ajourføre det når det skjer endringer (§ 2-2). |
Hvem må ha stoffkartotek?
Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare. Det gjelder også stoffer som dannes under prosesser i virksomheten. Arbeidstilsynet skriver at plikten gjelder alle som framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer slike kjemikalier.
Hva som regnes som farlige kjemikalier, står i forskrift om utførelse av arbeid § 1-4. Se også guiden om farepiktogrammer.
Hva skal stoffkartoteket inneholde?
Forskriften deler kjemikaliene i tre grupper (§ 2-1):
| Gruppe | Gjelder | Dette skal du ha |
|---|---|---|
| 1 | Kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i REACH. | Sikkerhetsdatablad, med eventuelle vedlegg. |
| 2 | Farlige kjemikalier som ikke hører til gruppe 1 eller 3. | Informasjonsblad med navn, sammensetning, leverandør, fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, toksikologiske data, risikomomenter, vernetiltak og førstehjelp. |
| 3 | Helsefarlig biologisk materiale. | Informasjonsblad med navn, leverandør, helseskadelige egenskaper, smittefare, risikomomenter, vernetiltak og førstehjelp. |
Er en opplysning ikke relevant eller mulig å gi, skriver du hvorfor i kartoteket.
Sikkerhetsdatabladet kommer fra leverandøren. Det har 16 punkter og skal være på norsk. Leverandøren skal gi deg det gratis, på papir eller elektronisk. Det holder ikke at det ligger på en nettside.
Hvordan skal kartoteket være bygget opp?
Paragraf 2-2 stiller disse kravene:
- Kartoteket kan være elektronisk, på papir eller begge deler.
- Det skal være lett å finne fram til informasjonen om hvert kjemikalie.
- Informasjonen skal være på norsk, kortfattet og lett å forstå.
- Du skal oppdatere opplysningene når det skjer endringer, eller når du avdekker helseskadelige forhold.
Arbeidstilsynet skriver at kartoteket må holdes løpende oppdatert med det som faktisk finnes. Det er lurt at én person eller enhet har ansvar for innkjøp av alle kjemikalier.
Hvem skal ha tilgang?
Paragraf 2-4 sier at arbeidsgiver skal sørge for dette:
- De ansatte har lett tilgang til opplysningene om kjemikaliene de bruker eller kommer i kontakt med.
- Sikkerhetsdatablad og informasjonsblad er tilgjengelige på det enkelte arbeidssted.
- Er kartoteket elektronisk, har de ansatte tilfredsstillende tilgang til det.
- Verneombudet har tilgang til kartoteket for sitt eget verneområde.
- Hovedverneombudet har tilgang til hele kartoteket.
Hvordan bruker dere kartoteket?
Bruk opplysningene til å sikre trygg håndtering og oppbevaring (§ 2-3). Bruk dem også når dere kartlegger risiko, setter inn vernetiltak eller lager arbeidsinstrukser. De ansatte skal få opplæring i bruk av stoffkartoteket.
Slik kommer du i gang
- Lag en liste over alle kjemikalier i virksomheten.
- Be leverandørene om sikkerhetsdatablad.
- Lag informasjonsblad for kjemikalier som ikke har datablad.
- Samle alt på ett sted, på papir eller elektronisk.
- Si fra til de ansatte og verneombudet hvor kartoteket er.
- Hold det oppdatert når du kjøper inn nye kjemikalier.
Forslag til oppsett
Det finnes ingen offisiell mal. Dette oppsettet følger kravene i § 2-1. Lag én rad for hvert kjemikalie.
| Felt | Hva du fører inn |
|---|---|
| Produkt og leverandør | Navn slik det står på etiketten, og navn på leverandøren. |
| Dokument | Sikkerhetsdatablad eller informasjonsblad, med versjon og dato. |
| Farer | Farepiktogram, varselord og faresetninger fra etiketten. |
| Bruk | Hvor og til hva produktet brukes, og hvem som bruker det. |
| Vern og førstehjelp | Vernetiltak og førstehjelp fra databladet. |
| Sjekket | Dato og navn på den som kontrollerte at databladet er siste versjon. |
Vanlige spørsmål
Er et sikkerhetsdatablad det samme som et stoffkartotek?
Nei. Et sikkerhetsdatablad hører til ett produkt. Stoffkartoteket samler databladene og informasjonsbladene for hele virksomheten.
Hva gjør jeg hvis leverandøren ikke sender sikkerhetsdatablad?
Be om det. Leverandøren skal gi deg databladet gratis, på papir eller elektronisk. Det er ikke nok at det ligger på en nettside.
Må kartoteket være på papir?
Nei. Det kan være på papir, elektronisk eller begge deler.
Hvem har ansvaret for kartoteket?
Arbeidsgiver. Paragraf 2-1 sier at arbeidsgiver skal opprette det, og § 2-2 sier at arbeidsgiver skal ajourføre det. Arbeidstilsynet skriver at det er lurt å gi én person eller enhet ansvar for innkjøp av kjemikalier.
Er kurset til Kurs.ing godkjent av Arbeidstilsynet?
Nei. Kjemikaliehåndtering: opplæring for ansatte er privat opplæring. Når du har fullført kurset, kan du lage et kursbevis på Min side. Kursbeviset er ingen offentlig godkjenning.
Kilder
Kurset: Kjemikaliehåndtering: opplæring for ansatte
Vil du øve på alt dette med oppgaver, kalkulatorer og øvingsprøve? Kurset koster 397 kr og gir 8 ukers tilgang. Du kan også ta en gratis test først.
Viktig: Kurs.ing er en privat kursleverandør. Vi holder ikke prøvene og har ingen tilknytning til offentlige etater. Kursbevis gir vi bare for kurs uten offentlig prøve, og det er ikke en offentlig godkjenning. Siden er en oversikt, ikke juridisk rådgivning. Kontroller alltid gjeldende regler hos myndigheten før du søker eller bestiller prøve.