Kort fortalt
Her ser du hva den skal dekke, og et forslag til oppsett.
Kort svar
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| Hvem har ansvaret? | Arbeidsgiver (§ 3A-2). |
| Hvem skal være med? | De ansatte og deres representanter, for eksempel verneombudet (§ 3A-2 fjerde ledd). |
| Hva skal vurderes? | Forhold som kan føre til vold og trusler, både samlet og hver for seg (§ 3A-2 annet ledd). |
| Gjelder det digitale trusler? | Ja. Vold og trusler kan være fysiske, verbale eller digitale (§ 3A-1). |
| Hva skjer etter vurderingen? | Arbeidsgiver lager planer og setter inn tiltak (§ 3A-3), informerer (§ 3A-4) og gir opplæring og øvelse (§ 3A-5). |
| Når trådte reglene i kraft? | 1. januar 2026. |
Hva sier reglene?
Arbeidsmiljøloven § 4-3 sjette ledd sier at arbeidstaker, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
Fra 1. januar 2026 har forskrift om utførelse av arbeid et eget kapittel 3A om vold og trusler. Paragraf 3A-1 sier at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de ansatte så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler.
Paragraf 3A-2 har tre deler:
- Kartlegging: Arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan føre til at ansatte blir utsatt for vold og trusler.
- Vurdering: Arbeidsgiver skal vurdere risikoen. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.
- Samarbeid: Kartleggingen og vurderingen skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres representanter.
Hva skal risikovurderingen se på?
Paragraf 3A-2 tredje ledd lister opp det arbeidsgiver særlig skal ta hensyn til:
| Bokstav | Forhold | Spørsmål dere kan stille |
|---|---|---|
| a | Hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført | Hvem tar de vanskelige samtalene? Er det klart hvem som gjør hva? |
| b | Hvordan lokalene og tekniske løsninger er utformet | Finnes det rømningsvei, alarm og god oversikt? |
| c | Hvor, når og i hvilke situasjoner det kan skje | Ved avslag, ved stengetid, på hjemmebesøk, på nett? |
| d | Hvordan arbeidstiden er plassert og organisert | Kveld, natt og helg? |
| e | Alenearbeid | Hvem er alene, og hvordan får de hjelp? |
| f | Bemanning | Er det nok folk på vakt når risikoen er høyest? |
| g | Kompetanse | Kjenner de ansatte rutinene, utstyret og brukerne? |
| h | Effekten av tiltak dere allerede har | Virker alarmen? Blir rutinene fulgt? |
Hvilke risikofaktorer er vanlige?
Arbeidstilsynet nevner blant annet:
- arbeid med mennesker med sterke følelser, rus, psykisk sykdom eller kognitiv svikt
- myndighetsutøvelse, avslag og grensesetting
- håndtering av kontanter, legemidler eller attraktive varer
- alenearbeid
- kveld- og nattarbeid
- lav bemanning, mye utskifting eller lite kompetanse
- dårlig utformede lokaler, for eksempel dårlig lys, uoversiktlige rom eller mangler ved alarm og rømningsvei
Risikoen er størst i arbeid med mennesker. Arbeidstilsynet nevner helse- og omsorgstjenester, barnevern, barnehage og skole, nødetater, fengsel, vakttjenester, passasjertransport og servering.
Slik gjør dere risikovurderingen
Arbeidstilsynet beskriver fem steg:
- Kartlegg risikofaktorer og situasjoner.
- Vurder hvor sannsynlig og hvor alvorlig det er.
- Lag planer, rutiner og tiltak.
- Sett tiltakene i verk.
- Følg opp og evaluer.
Bruk avviksmeldinger, samtaler med de ansatte og verneombudet når dere kartlegger. Arbeidstilsynet skriver at noen ansatte lar være å melde fra. Derfor bør dere bli enige om hvilke hendelser som alltid skal meldes som avvik.
Hva skjer etter vurderingen?
- Tiltak (§ 3A-3): Arbeidsgiver lager planer og setter inn tiltak som fjerner eller reduserer risikoen. Arbeidsgiver skal blant annet vurdere organisering, utforming av arbeidsplassen, vedlikehold av alarmutstyr, muligheter for å tilkalle hjelp og bemanning.
- Informasjon (§ 3A-4): De ansatte skal få vite om risikofaktorene, tiltakene og rutinene for varsling og rapportering.
- Opplæring og øvelse (§ 3A-5): Ved arbeid med risiko skal de ansatte få opplæring og øvelse. Den skal tilpasses når risikovurderingen endrer seg vesentlig. Se guiden om opplæring i vold og trusler.
- Oppfølging (§ 3A-6): Den som blir utsatt, skal få nødvendig oppfølging, både fysisk og psykisk.
Forslag til oppsett
Det finnes ingen offisiell mal. Dette oppsettet følger § 3A-2. Lag én rad for hver situasjon.
| Felt | Hva du fører inn |
|---|---|
| Situasjon | Hva skjer, hvor og når. For eksempel: «Avslag i skranken, kveld». |
| Hvem kan bli utsatt | Stilling eller avdeling. |
| Forhold i § 3A-2 | Hvilke bokstaver det gjelder, for eksempel c, e og f. |
| Sannsynlighet og konsekvens | Lav, middels eller høy. |
| Tiltak dere har | Og om de virker (bokstav h). |
| Nye tiltak | Hva, hvem har ansvaret, og frist. |
| Opplæring og øvelse | Hva de ansatte må lære og øve på. |
| Medvirkning | Hvem av de ansatte og verneombudet som var med. |
| Sist vurdert | Dato. |
Vanlige spørsmål
Må risikovurderingen være skriftlig?
Ja. Kapittel 3A sier det ikke selv. Men internkontrollforskriften § 5 annet ledd nr. 6 sier at kartlegging av farer, risikovurdering og planer og tiltak må dokumenteres skriftlig. Omfanget tilpasses risikoen og størrelsen på virksomheten.
Må vi ha hatt hendelser før vi vurderer risikoen?
Nei. Arbeidstilsynet skriver at virksomheten skal ha rutiner for forebygging, håndtering og oppfølging, særlig der risikoen er kjent, også uten tidligere hendelser.
Hvor ofte må vi oppdatere vurderingen?
Forskriften setter ingen fast frist. Oppdater den når noe endrer seg, for eksempel åpningstider, bemanning eller brukergruppe, og etter hendelser.
Gjelder dette også trusler på e-post og sosiale medier?
Ja. Paragraf 3A-1 sier at vold og trusler kan være digitale.
Er kurset til Kurs.ing godkjent av Arbeidstilsynet?
Nei. Vold og trusler på jobben: opplæring for ansatte er privat opplæring og dekker teoridelen. Øvelsen gjør dere på arbeidsplassen. Når du har fullført kurset, ligger kursbeviset på Min side. Kursbeviset er ingen offentlig godkjenning.
Kilder
Kurset: Vold og trusler på jobben: opplæring for ansatte
Vil du øve på alt dette med oppgaver, kalkulatorer og øvingsprøve? Kurset koster 297 kr og gir 8 ukers tilgang. Du kan også ta en gratis test først.
Viktig: Kurs.ing er en privat kursleverandør. Vi holder ikke prøvene og har ingen tilknytning til offentlige etater. Kursbevis gir vi bare for kurs uten offentlig prøve, og det er ikke en offentlig godkjenning. Siden er en oversikt, ikke juridisk rådgivning. Kontroller alltid gjeldende regler hos myndigheten før du søker eller bestiller prøve.